Artikler om Reiki - Ideer og filosofiske refleksjoner

Hva Reiki ikke er - Stol på tvilen, tvil på skråsikkerheten
Symboler - Livets fraktaler
Reiki i Japan

Hva Reiki ikke er - Stol på tvilen, tvil på skråsikkerheten

Da jeg reiste til Japan for to år siden for å lære Usui Reiki Ryoho, opprinnelig Japansk Reiki, var jeg sikker på at jeg ville få bekreftet kjernen i det jeg hadde lært i Reiki Network. Jeg visste jo at John og Esther hadde gjort mange undersøkelser, lært fra ulike vestlige linjer - og visjonen vår er jo å undervise Reiki etter høyest mulig standard.

Svaret på fullstendig overbevisning kunne bare være fullkommen skuffelse. For de to retningen hadde nesten ingenting til felles, verken når det gjaldt ideer eller teknikker. Og det er et paradoks: At Reiki har gått igjennom så mange endringer i vesten - og likevel har overlevd som idé, tiltross for at alt er snudd på hodet.

Et paradoks er et fantastisk verktøy for sinnet og for å utvikle bevissthet - derfor er jeg takknemlig for den erfaringen jeg har gjort. Det hjelper meg å frigjøre meg fra forutinntatthet, en nødvendighet når man står overfor ubehagelige spørsmål. En tanke er egentlig en hypotese. En hypotese om virkeligheten. Med mulighet for feil. Enten kan den testes ut, noe som betyr at den kan vise seg å være feil. Eller den kan ikke testes ut. Empirisk betyr det da at den ikke har noen sannhetsverdi.

Med det som utgangspunkt vil jeg dele noen av de tanker jeg fikk under studiene og etter opplevelsene med Japansk Reiki og stille spørsmålstegn ved noen grunnleggende konsepter i den vestlige reiki-linja. Jeg kan ikke si noe om hva Reiki er, i denne artikkelen, men jeg kan kanskje fortelle noe om hva Reiki ikke er.

Reiki er ingen egen »universell bevissthet«

Mange utøvere og lærere er tilhengere av å tolke Reiki som en egen type universell bevissthet, som vi ikke er en del av. Reiki vil da være helt uavhengig av utøveren, som bare er en passiv formidler og Reiki kan praktiseres effektivt helt uavhengig av utøverens bevissthet. For å etablere kontakt med denne »universelle bevisstheten« er det nødvendig å gjøre en innvielse.

Men hvis jeg aksepterer at det finnes et felt, et usynlig matrix, et nettverk der alt henger sammen, hvorfor skulle jeg da være adskilt fra reiki?

Denne opprinnelige følelsen av å ikke være i kontakt, av å være adskilt skaper et dilemma som begynner med spørsmålet: Hvordan kunne grunnleggeren av Reiki finne Reiki når det ikke var noen til å gjøre den første innvielsen?

Beverly Rubiks undersøkelse fra 2006 viser at Reiki ikke er uavhengig av utøveren og hans velbefinnende. Resultatet hans tyder på at Reiki uansett om det er en universell livsenergi fra en kosmisk eller guddommelig kilde, kan påvirkes av mennesker I bestemte psyko-fysiologiske tilstander.

I Japan betyr Reiki enkelt forklart - sjelsenergi. Det er ikke noe »utenfor oss«. Det er der hele tiden. Det er evig - og derfor virkelig. Ikke som kroppen og sinnet eller de konseptene jeg har om reiki - de er midlertidige- og derfor ikke virkelige.

Så på en måte kan jeg si at ved å bruke Reiki behandler jeg det uvirkelige med det virkelige.

Det finnes ingen innvielser til de ulike gradene I Reiki

Det finnes ingen innvielser til andre grad i Reiki og heller ingen tradisjonelle mester-innvielser. Aktiveringen er bare en »peker« - »Se, her er Reikien din«. Enten vi man se det - eller ikke.

Når en gutt blir innviet til å bli en mann, når en jente blir innviet til å bli en kvinne, blir ingen av dem innviet til ulike grader. Det finnes ikke noen første grad mann eller andre grad kvinne. På samme måten er det med Reiki i Japan. Det er bare en aktivering, og den blir gjentatt hver gang læreren møter eleven. Ikke fordi det blir sett på som nødvendig, men for å være en påminnelse om denne forbindelsen (med Reiki).

Jeg tror ikke innvielsesteknikken i seg selv er så viktig. Siouxindianerne har andre ritualer enn en stamme i Sentral-Afrika for at deres gutter skal bli menn. Det kan forklare hvorfor innvielsene i Reiki Network gir tydelige resultater. Samtidig gir det selvfølgelig ikke svar på om mysteriet Reiki også blir overført når man gjør det »nye« (det modifiserte) ritualet.

Det er ingen mester I Reiki

Utrykket mester ble mest sannsynlig født i vesten. I Japan bruker man utrykket Shihan, som betyr lærer.

Det er ingen chakraer i Reiki

I Japan fokuserer den eneste innvielsen på Tamashi, sjelens sete. Dette blir forståelig da Reiki handler om sjelsenergi.

Symbolene gjør ingen ytre jobb

Tidligere, da jeg brukte symboler i hverdagssituasjoner, følte jeg meg ofte utmattet når jeg igjen og igjen tegnet symbolet i ulike situasjoner. Utsagnet om at »jo oftere jo bedre« er enda et hint om at en manipulativ »gjøren« var en del av min forståelse. Jeg finner det derfor bare naturlig at jeg følte meg utslitt.

I dag antar jeg at symbolet i seg selv ikke »gjør« noe som helst. Dette vil også gjøre forskjellene mellom de vestlige reikisymbolene og de japanske reikisymbolene uvesentlige. Japanerne kan skrive »LOVE« og Nettverket »L8VE« og begge symboler kan bygge på minnet om hva kjærlighet står for. Være en god drahjelp i indre forvandlingsprosesser.

I Vesten er det ingen klarhet i mening og bruk av symbolene

I Japan har hvert symbol en svært klar betydning og funksjon. Symbolene blandes ikke - de brukes ikke i kombinasjon. Det forekommer aldri at et symbol blir skrevet på en kropp eller på et objekt. De 2 Shirushi (symboler skrevet for hånd), Jumon (magisk formular) og Kotodama (mantra) som blir brukt I Usui Reiki Ryoho 2 har en klar japansk opprinnelse. De er ikke tusenvis av år gamle. De kommer ikke fra India eller Tibet. Usui skapte dem etter at han fant Reiki.

Det første symbolet er ikke det første symbolet

I vesten bruker vi CKR som det første symbolet. For jording (forbindelse med jorda), for å løse opp blokkert energi som i arr (forløse), og som en forsterker - få mer ut av mindre. Det finner jeg selvmotsigende. Utsagn som at det første symbolet kan øke effekten av Reiki kan ikke bevises og bør revurderes. Det høres også manipulativt ut.

CKR eksisterer ikke i Japansk Reiki 2.

Takata gikk bort fra det første symbolet i undervisningen sin. Mary Mc Fayden har likevel lært det første symbolet. Fran Brown lærte det ikke.

Betydningen til det ekte (japanske) første symbolet har kun med kroppen å gjøre - med å avgifte kroppen (løse opp). Symbolet forholder seg til Byosen-prinsippet, som sammen med de 5 prinsippene utgjør essensen av Japansk Reiki 1. Symbolet tegnes bare med hånden, det forekommer aldri nedskrevet og det blir ikke uttalt. Det forholder seg ikke til chakraene.

Vi lærer elevene å ikke stole på hendene sine

Hawaio Takata gikk bort fra konseptet om Byosen og innførte de 12 posisjonene. De vestlige Reiki legger stor vekt på disse posisjonene - helt uavhengig av hva man føler i hendene. Usui på sin side mente det å forstå følelsen i hendene var svært viktig. Han innførte 5-grader av Byosen (opphopning av giftstoffer) i kroppen: litt varme, sterk varme, »tingling«, ingentingkulde- pulsering, og smerte. Områder med høyere grad av Byosen ble behandlet til det ble en forbedring. Når vi sier 5 minutter per 12 posisjoner sier vi samtidig - »du kan ikke stole på hendene dine« - som jo også betyr at du »kan ikke stole på deg selv.« I tillegg hindrer det at vi utvikler intuisjonen. Det finnes situasjoner der et område trenger mye mer Reiki enn fem minutter om dagen.

Å »følge Byosen« er ikke det samme som å behandle et symptom. Kjenner man Byosen i venstre nyre, behandler man det der - selv om klienten klager over hodepine. For en nybegynner er det ikke lett å finne Byosen. Det er grunnen til at Usui lagde faste sett av håndposisjoner for ulike symptomer. Takatas utvalg av 12 posisjoner stammer fra de vanligste av disse posisjonene.

Jeg synes fortsatt at de 12 posisjonene er svært anvendelige når man ikke finner noe Byosen. Føler jeg derimot Byosen holder jeg mye lenger på det stedet - jeg buker det japanske førstesymbolet når det trengs og bruker også Kekko, en massasjeteknikk som hjelper til med å fjerne Byosen. Jeg garanterer deg at du vil elske Kekko, alle klientene mine gjør det.

Det andre symbolet er ikke for å skape harmoni eller beskyttelse

I Reiki 2 ønsker vi mer harmoni. Vi ønsker å gjøre forandringer for å skape bedre og mer harmoniske omgivelser. Men hva er harmoni? Hvis alt er forbundet, er ett - er ikke alt da allerede i perfekt overensstemmelse? Den perfekte løsningen og svaret på alt som er? Hva er det jeg ikke liker ved min verden som gjør at jeg mener det trengs mer harmoni - som gjør at jeg ønsker noe som er annerledes. Hvordan kan jeg leve i uforbeholden kjærlighet hvis jeg ikke aksepterer det som er. Er ikke et tordenvær, eller et insekt som spiser et annet insekt, harmoni? Så hva er det egentlig symbol nummer to skal gjøre for meg?

I Japan er det ikke noe slikt ønske om harmoni - i hvert fall ikke i betydningen av at harmoni er noe som mangler. Det er ikke noe ønske om trygghet heller. I møtet med livets fossefall er det de fem prinsippene man bruker. Mer og mer føler jeg at det å leve etter disse prinsippene er alt som trengs.

I Japan bruker man symbol nummer to bare til å behandle sinnet. Det tegnes kun med hånden og har ingenting å gjøre med solar plexus, energivampyrer eller beskyttelse av noe slag. Å behandle sinnet betyr ganske enkelt å jobbe med dårlige vaner. Oversatt fra japansk betyr SHK bare »dårlig vane«. Det er ikke noe mantra. I moderne japanske språk vil SKH forstås som »seksuell perversjon« - ikke akkurat noe hellig, noe å chante for å roe ned sinnet. Sier du disse orden høyt i full offentlighet i Japan er du derimot garantert - ti meter for deg selv til alle kanter.

Det er opplagt at Miss Takata ikke forsto at symbol nummer to ble brukt mot SHK, til å behandle SHK (dårlige vaner), det representerte ikke SHK slik Takata trodde. Det blir omtrent som å hjelpe noen som føler seg utsatt for svart magi ved å messe »svart magi, svart magi« i stedet for å fortelle dem om lyset.

Symbolet ble opprinnelig brukt for å be Buddhaen for medfølelse om hjelp. Derfor stammer opprinnelsen til symbolet fra stavelsen for denne Buddhaen på sanskrit. Det er veldig lite som skiller formen på den vestlige utgaven og den japanske utgaven av symbol nummer to. Takata var ikke spesielt god i japansk, det er kanskje grunnen til at mantraet som fulgte med - det japanske Kotodama (mantra) - gikk tapt. I Japan er dette mantraet en essensiell del av det å bruke symbol nummer to for å behandle sinnet.

Det tredje symbolet er ikke for å sende Reiki noe sted

I Japan er det ikke Reiki som blir sendt over avstander - HSZSN blir brukt til å få et fjernt objekt nærmere reikiutøveren. I bunn og grunn er en sending også en lokal behandling. Da er det nærliggende å tro at det ikke er slik at man behandler mange posisjoner samtidig.

De 5 kanji-stavelsene for HSZSN finnes på enhver pc med Unicode-fonter. Setter man alle stavelsene I hverandre, der de matcher, så lager man symbolet, med stor presisjon og en god forståelse for nyansene i det japanske språket. Et symbol som gir en vakker beskrivelse av hva det vil si å være menneske.

Takatas symbol indikerer at hun ikke kunne det godt nok. Pussig nok var det aldri noen av de første japanske elevene som klaget over at det var noe galt med HSZSN det da de lærte vestlig Reiki. Da Miss Yamaguchi (elev av Hayashi) senere lærte disse elvene originalversjonen spurte hun strengt: »Hvordan kunne dere akseptere det vestlige symbolet?«. Svaret fra de japanske elvene var rørende: »Fordi de vestlige lærerne våre sa det var sånn«.

Mestersymbolet eksisterer ikke

Jeg aner ikke hvorfor DKM ble introdusert i vestlig Reiki. I tillegg skal Takata ha gitt ulike versjoner av DKM til forskjellige elever; dette har jeg lest i en protokoll fra sammenkomsten etter hennes bortgang.

Selvsagt er DKM et sterkt utrykk - men bortsett fra det er det ren Kanji (på hver eneste pc med Unicode-fonter). Det er ikke i bruk i tradisjonell Reiki.

Fortell meg søte små løgner ...

Usui var ikke kristen men Judo Shu Buddhist. Han hadde ikke noe doktorat heller. Han reiste ikke til Tibet eller USA. Han lette ikke etter en helbredelsesmetode, men hadde en personlig krise og ønsket å oppnå ro i sinnet. Han satte ikke en 21 dagers tidsfrist, det ville ikke være forenelig med den veien han hadde lagt ut på. Han så ikke symbolene under fastetiden på Kurama - han utviklet dem etterpå. Hayashi var ikke etterfølgeren hans, det var Juzaburo Ushida. Hayashi tok livet av seg med en skalpell - ikke med tankekraft. Takata var ikke tilstede. Takata ble spurt av Hayashis kone om å ta over som leder i Hayashis linje - og det takket hun nei til. Hayashis klinikk ble ødelagt under krigen, akkurat som bygningene rundt. At det ble praktisert Reiki der forhindret ikke at bygningen ble ødelagt.

Takata har kommet med mange av disse små løgnene. De hjalp til med å trekke folk. Jeg undres over motivet og jeg undres også over om hennes oppførsel og indre forvirring er opphavet til all forvirringen som er sådd blant elvene. Og årsaken til at Reiki også tiltrekker seg en type mennesker - noen av de som gir Reiki et så pinlig image i dag.

Framtidsutsikt

Jeg tror at den største utfordringen, er å fortsette å stille spørsmål ved det vi har lært og tatt for gitt. For til syvende og sist handler disse spørsmålene om integritet og det å være ærlig overfor seg selv. Jeg forandrer ikke Reiki ved å stille disse spørsmålene, men jeg kan frigjøre meg fra å se ting på feil måte. På min vei er jeg ivrig etter å få mer innsikt og i juni 2010 vil jeg forhåpentligvis bli assistentlærer i den tradisjonelle Usui Reiki Ryoho. Da vil jeg få innsikt i hele systemet og tillatelse til å innvie og undervise i Japansk Reiki første grad.

Reiki vil forbli et mysterium og den største gaven I mitt liv. Jo enklere Reiki blir, jo bedre. Jeg undrer meg på hvor min reisen vil bringe meg etter juni.

Axel Ebert • Mai 2010

Artikler | ↑ Topp | Suomi - Finnish | More Articles in English

Symboler - Livets fraktaler


Albert Einstein ved Den
Tekniske Universitet BBB i Baden, Sveits

Der finnes en terminologi i vitenskapsspråk, som jeg har støtt på oftere og oftere i den senere tid, når jeg leser om avanserte begreper fra førende matematikere, cellebiologer og teoretiske fysikere. Enten de beskriver celleprosesser, sammenbrudd av livets kontinuum, eller skapelsen av universet; har »fraktaler« blitt et populært uttrykk. Vi står på kanten av en spennende og revolusjonerende utvikling, som rokker ved den moderne fysikks grunnlag.

Evolusjon er basert på fraktal geometri

Med sin M-teori (M står for Mor, Mysterium eller Membran) har Michio Kaku funnet en matematisk løsning, som har rom til alle våre betraktninger, inklusive universets begynnelse, materiens skapelse, mørk materie og sorte hull, rom hvor våre fysiske lover ikke strekker til og så videre. Rom er virkelig et bra uttrykk for det, da hans løsning består av 10 demensjoner av rom og 1 dimensjon av tid. Den inkluderer parallelle universer. Disse trengs for å frembringe hvilke som helst beslutninger vi tar. Som dere vet, betrakteren skaper sin realitet, bare les hans bøker »Hyperspace« og »Parallel Worlds«.

Den 4. dimensjon av rom er faktisk den hellige geometriske og matematiske manifestasjon. Her tar manifestasjonens lover form, skaper bilder, setter struktur i rommet, definerer hvordan ulike deler av noe passer sammen i forhold til hverandre.

En forståelse av denne geometri er viktig for å studere strukturen av våre omgivelser og biosfære. Men hvordan ser det ut? Inntil nylig var den eneste studerte geometri den euklidiske geometri, som omhandler kuber, sfærer og kjegler, som kan vises på papir. Euklikisk geometri dekker imidlertid ikke naturen. I naturen viser de fleste strukturer uregelmessige og tilsyneladende kaotiske mønstre. Disse naturlige strukturer kan bare bli skapt ved hjelp av fraktal-geometri.

Matematikken rundt fraktaler er simpelt hen fantastisk. Bare én enkelt multiplikasjons- og addisjons-ligning har blitt løst. Resultatet blir så satt tilbake i den originale likning og den likning blir igjen løst. Denne prosess blir gjentatt igjen og igjen i all evighet. Det samme gjelder også den medfødte natur av fraktalenes geometri. Som resultat finner vi 'selv-lignende' mønstre inne i hverandre, som er grunnen til at celler, et menneske og den menneskelige sivilisasjon er »selv-liknende« bilder på ulike nivåer av orden. Bruce Lipton's konklusjon er at en celle kunne fortelle oss hvordan vi kunne fikse et univers.

I denne artikkel vil jeg fokusere på et annet aspekt, det er alle de mindre bidrag til den store ligning. En kompleks formel, som inneholder alle forhold og interaksjoner er mitt konsept på hvordan hele vårt univers kan beskrives og hvordan det endrer seg. Likningen er ikke stabil eller fast, fordi hver tanke fra hver medspiller på denne bane, hver beslutning har en effekt og krever permanent gjenbalansering og nye løsninger. Å være frisk betyr å være in-line/i flyt med den nåværende løsning, å være i stand til å tilvenne seg når formlen skifter, derfor være i synkronitet med universet, reagere i sammenheng.

Forestil dere nå, bare ved å se på menneskerasen, hvor mange former og handlinger som skaper fraktale modifikasjoner innenfor denne fortløpende formel hvert eneste mikrosekund. Det gir et bra bilde av den høyst interaktive prosess vi opplever i livet ved å være del av denne formelen, del av dens løsning.

Er sunnhet når det sammenhengende selv er forbundet i synkronitet med omgivelsene? Når spontan helbredelse skjer, (det tar vanligvis bare sekunder) er det da en kontakt har blitt funnet, som fungerer i det helt nøyaktige samme korrekte øyeblikket, og ikke etter masse tanker, prosess-tid og prosess-feil? Er tidsendring grunnen til så mye sykdom i verden, fordi det bevisste sinnet trenger så mye prosess-tid til å reagere på hva som er? Er reaksjonen ikke lengere passende? Og hvor presis kunne en reaksjon være, når input er filtrert gjennom trossystemet via de fem sanser? Om jeg lever i fortiden, er det mulig at den lille porsjon av min erkjennelse ikke er verdifull lengere? Kanskje den anstrengelse jeg gjør for å handle på noe er en sterk koordinering til tidsendring og filterstørrelse? Hvor langt tilbake lever jeg i fortiden?

Aikido og Naturens Harmoni


Svastika-symbolet som en fraktal
i Sanskrit forbundet med å ha det bra
Vegg-maleri ved porten til Jaipur City Palasset i India

Den som er i flyt - som en Aikidomester i sin øvelser - viser annerledes reaksjonsevner, nemlig harmoni i handling. Det er en vanlig øvelse i Aikido at eleven prøver å angripe sin mester, som hverken ser eller hører eleven. Selvfølgelig mislykkes eleven. Hans handling skaper ustabilitet og forstyrrer balansen eller freden i universet. Mesteren, som er ÉT med universet, blir bevisst på forstyrrelsen, men det er ingen bevisst fornemmelse av angrepet eller av hans reaksjon. Likevel kaster han angriperen gjennom rommet, før angriperen kunne ha rørt ham. Jeg trenger ikke si, at handlingen er uten anstrengelse.

Jeg kaller »å være i nu'et« for intuisjon. Topatleter taler om å »være i sonen«, og det kjennes som å være i stand til å reflektere på hvordan jorden begynte.

Reikisymboler er fraktale løsninger

Da jeg skrev om hvordan jeg ser Reikisymboler og deres effekt, beskrev jeg Reikisymboler som redskaper til å se på min verden (forholde seg til øyeblikket) på en bestemt måte, og resten av formlen må passe med den likning. Med den nye vitenskapen kunne jeg nå gjøre denne forståelsen enda finere, at via symbolene gjenkaller jeg visse oppfattelser av enhet, harmoni og opprinnelig bevissthet, og som en geometrisk fraktal innkopierer jeg disse symbolene som en delløsning i den løpende formel for mine omgivelser. Den store formels nye løsning vil overveie mitt fokus. Gjentakelsen av disse mønstre vil skape mere stabile omgivelser omkring mitt sted i universet. Det å tilføre min kropp Reiki eller å skape et sted fylt med Reiki omkring meg, er som å forbinne seg til den medfødte løsning, som beskriver den best passende harmoni i dette øyeblikket.

Mens Aikido er handling i harmoni, er Reiki en harmonisk løsning uten det trenges noen handling. Begge er uten anstrengelse.

Axel Ebert • April 2009

Artikler | ↑ Topp | Suomi - Finnish | More Articles in English

Reiki i Japan

Hva er essensen av Reiki? Hva er rett form?


Reikiutøvere i Tokyo

I våren 2008 reiste jeg til Japan for å lære japansk Reiki (Usui Reiki Ryoho) 1 og 2 hos Tadao Yamaguchi. Tadao's mor lærte Reiki hos Chujiro Hayashi, som er hva de kaller undervisnings Jikiden - direkte. Jeg er ikke sikker på motivet mitt. På den ene siden har jeg praktisert vestlig Reiki i Takata og Reiki Network's tradisjon i 8 år; jeg har blitt Reiki Mester p.g.a. min indre viten av at Reiki virker, den største gave jeg har fått i livet mitt. På den annen side er det denne nysgjerrigheten. Det uforklarlige er tiltrekkende for å bli utforsket. Jeg tenker det kanskje er en slags Network tradisjon, det å se bakenom scenen. Vil jeg finne bekreftelse på vår undervisning, metoder og selvfølgelig våre symboler? Hvorfor utfordrer jeg min forestilling av Reiki? Hvorfor utfordrer jeg min oppfattelse? Det viser seg, at ødeleggelse er på vei. Typisk Reiki, ville jeg si. Fordi måten at fru Takata underviste symbolene og innvielsene er forskjellig fra hva hennes lærer, Chujiro Hayashi hadde gjort i Japan. Snakk om det nedbrytende feminine! Dette mener jeg helt filosofisk, foruten fru Takata, ville Reiki ikke ha vært så populært.

Som nevnt, er innvielsen annerledes. Det føles veldig bra. Jeg er dypt rørt. Jeg lærer, at Hayashi ga aktiviteringsritualet i en enkel innvielse, at han gjentok denne innvielsen syv ganger.

Japansk Reiki er i sin essens beskrevet på samme måten som vår. Imidlertid har konseptet av regelmessig selv-behandling ikke så mye fokus. I min oppfattelse, er intet mer viktig, så her er jeg virkelig lykkelig for Takata og Network undervisningen, sikkert som en tillempning av det som ble undervist før.

Formålet med de tre Reiki symbolene er helt lik, mer begrenset og klart avgrenset. Hva angår anvendelsesteknikken, er selve symbolene og deres mantra helt forskjellige. Jeg ser symbolenes røtter, som ligger fra sanskrit, kinesisk og japansk kalligrafi, og avvikningen fra det originale symbol virker logisk; det føles også greit. Fra erfaring kan jeg si at symbolene virker.

På den annen side, kan jeg si at symbolene og innvielsene i den vestlige Usui Shiki Ryoho også virker. Det er helt tydelig at noen anvendelser over tiden har blitt tilføyet og andre forandret.


Røtter på Kurama fjellets topp - ikke slå hul på tåen din!

Så jeg føler en stor uro, da symbolene er så viktige i Reiki. Vi vet at en bestemt rekkefølge av bestemte linjer, skaper en bestemt effekt. Som C.G. Jung sa, symboler er energier, som frigjør og transformerer andre energier. Her er jeg dypt rystet, og likeså min oppfattelse av symboler. Hvordan kunne jeg følge en annen regel og allikevel oppnå samme sak?

Ved å stille spørsmål ved min oppfattelse av symboler, finner jeg en manipulerende del. Det er den del av meg, som vil oppnå noe, som får meg til å tro, at jeg, ved å bruke mønstre, vil være i stand til å bestemme og kontrollere mine omgivelser, for eksempel å gjøre det sikrere å aktivere Reiki i en annen person, osv. I ytterste konsekvens er måten å tenke på manipulerende. Kontroll finnes ikke, og jeg kan ikke oppnå noe. Om jeg hadde kontroll ville jeg ha det for alltid, eller det ville ikke være kontroll. Det ville også bety at ingen andre kunne ha kontroll, - for en selvmotsigelse! Kontroll ville også forutsette at jeg var adskilt fra omgivelsene, hvordan kunne jeg ellers kontrollere dem? Jeg må innrømme, at min oppfattelse av omgivelsene har en effekt på meg. Min reaksjon vil forandre mine omgivelser.

Faktisk er jeg ikke annet enn en betrakter i systemet, så jeg er del av det jeg ønsker å forandre. Dette er som en likning med mer enn en ukjent, så den har et uendelig antall av løsninger. Måten jeg ser min verden (min tilgang til nå'et) er samme som alt annet må løse den likning. Reiki er en spesifikk måte å se livet på, når vi husker oppfattelser av enhet, harmoni og opprinnelig bevissthet. Om dette er mitt fokus, er effekten uunngåelig. Med symboler skaper eller flytter jeg ingenting, jeg ser dem bare som redskaper, verktøy, til å fokusere på Reiki, til å gjenkalle meg Reiki. Det er som et klippebilde, jeg vil se i en mørk hule. Jeg kunne bruke en lykte med en gul håndtak, eller jeg kunne bruke en lykte med en rød håndtak i stedet for. Det er sådan jeg føler, når jeg leser om diskusjoner blant Takata's elever, om hvis Reiki er mest autentisk. Nå sier livets ironi hei, fordi det viser seg, at alle elevene var temmelig langt ifra den japanske måten, hvor altså bildet ville vise at et grønt håndtak ble brukt.

På samme måten som religioner kjemper for å være sanne eller ei, kunne man kjempe om Reiki symbolene - hvilke er sanne og ikke. Jeg kan bare gjenkjenne sannheten, om jeg er adskilt fra den. Ved å være del av systemet, kan jeg ikke gjenkjenne sannheten, jeg kan bare betrakte og forholde meg til det jeg betrakter. Bevisstheten er min nøkkel. Misoppfattelsen av sannhet og korrekthet av redskaper, tror jeg henger sammen med misoppfattelsen av adskilthet. Det er det mest ødeleggende tros-system, å være adskilt fra verden, å ha en identitet. Fra denne tro, kommer alt annet. Om bare jeg kunne oppleve å være mektig, ikke-viktig og ALT-EN! Fra misoppfattelser av det motsatte - bevisstheten om adskillelse - følger trangen til å være viktig, avhengigheten til å gjøre noe, til å manipulere.

Ta et annet eksempel. Jeg kunne skrive »kjærlighet« eller hvilket som helst annet budskap, og bruke japansk, hawaiiansk eller et annet språk. Betydningen av den hilsen, avhenger av at jeg må vite, hva som er bakenom de bokstaver jeg skriver, og alt som da skjer, er at jeg husker og fokuserer på essensen bakenfor ordet »kjærlighet«, - for dette må jeg kjenne alfabetet jeg ønsker å bruke, og jeg må ha en dyp forståelse for hva »kjærlighet« handler om. Jeg kunne bruke de japanske symbolene for det, eller Takata-symbolene.

Det virker som god fornuft å holde de symbolene i bruk, som har vært brukt millioner av ganger, for der er en sterk matrise bak dem. Det skaper en høyere potens av den enkeltes viten og skaper mindre anstrengt arbeid.

Når en elev og jeg møtes i en Reiki-innvielse, kan jeg med begge redskaper trekke oppmerksomheten til Reiki, og eleven vil bli bevisst om Reiki. Jeg slår ikke på Reiki, men bevissthet møtes, eleven ønsker å oppleve Reiki og jeg bruker min lykte eller lys til å vise og endre fokus, endre systemet.

Ikke mye gjort. Noe uviktig men stort skjedde ...

Axel Ebert • June 2008

Fotos Reiki Japan

Artikler | ↑ Topp | More Articles in English